Å bli gammel er ingen sykdom, men det kan by på tannhelseutfordringer. Alderdommen er en sårbar fase for hesten med tanke på tannbehandling, levetid og næringsopptak.

Når hesten er i 20-årene, forsvinner de sentrale emaljekantene i tannen, og den kan da kun kutte fôret med tannens ytre emaljekanter/spisser.

Når tannen ikke har tilstrekkelig emalje igjen, tygger den kun på dentin og sement (rotanlegget), og tannen får etter hvert et skålformet utseende. Tannen vil løsne fra kjevebenet og falle ut, eller vi må hjelpe den ut ved å trekke den.

Tennenes lengde og feste bestemmer hestens levealder. Det betyr at den har ikke så mye igjen av tennene sine til å tygge maten sin. Da er det viktig å holde kontroll på tennene den har igjen for at den skal klare å tygge godt nok for å opprettholde et godt nok næringsopptak.

Når hesten ikke kan opprettholde vekt eller viser tegn på kroniske smerter fordi den ikke kan tygge eller få næring fra fôret den tilbys, må hesten avlives. Derfor bør man være svært nøye med å ikke slipe bort for mye av tannkapitalen.

Vil du kopier vår tekst, bilder eller bruke noe av vårt innhold setter vi pris på at du refererer til vår side eller kontakter oss.