Fôrinnpakning hos hester oppstår når fôret setter seg fast og pakker seg mellom tennene, ofte med en tendens til å bore seg ned i tannkjøttet og forårsake betennelse. Denne tilstanden kan sammenlignes med å få pinnekjøtt mellom tennene, noe som kan være både irriterende og smertefullt. Mens vi mennesker har muligheten til å bruke tanntråd for å løse problemet, står hester uten denne muligheten. Fôr som har satt seg fast mellom tennene kan etter hvert begynne å råtne og bli infisert med bakterier, som gradvis fordyper seg i tannkjøttet og danner en infeksjon i vevet.
Innhold i denne teksten:
Det er viktig å ikke ignorere eller la fôrinnpakninger hos hester være ubehandlet. Sykdommen kan ramme hester i alle aldre. Fra veldig unge hester til gamle. Det er en av de vanligste og kanskje mest utfordrende sykdommene vi behandler i hestens munn.
Hvordan oppstår fôrinnpakninger?
Man kan på mange måter sammenligne denne tannsykdommen hos hest med menneskevarianten periodonitt - tannkjøttsykdom. Den er ikke ulik, men heller ikke lik. Hester er gressetere og har ulike biologiske forutsetninger enn oss og kjøttetere. Hos oss, hund og katt skyldes ofte tannkjøttsbetennelse bakterier i plakk og tannstein som oppstår på grunn av dårlig rengjøring. Hos hester er ikke prosessen lik. Fôrinnpakninger begynner ikke på grunn av bakterier, men skyldes bla. mellomrom mellom tennene. Når fôr pakker seg ned i mellom tennene, dannes store lommer i tannkjøttet hvor fôret råtner og skaper en unormal vekst av bakterier og sopp, som resulterer i betennelse i vevet.
Et resultat av en unormal tyggefunksjon
For å forstå hvorfor disse mellomrommene oppstår er det essensielt å forstå hestens tenner, tyggefunksjonen og selve tyggeprosessen til hesten.
Mellomrom er et resultat av blant annet unormal tyggefunksjon, tanntilstander/tannsykdommer og smerte. Hestens tenner er i hovedsak bygget opp av tre typer tannsubstans: dentin, emalje og sement, der sement utgjør det ytterste laget av tannen. Emalje er det som blir omtalt som tannspisser. Tennene festes til kjevebeinet ved hjelp av ligamenter, som er små muskler som holder tannen på plass i sementen. Disse musklene trenger trening for å holde seg stramme og i god form, og for å holde tannen stabil og godt på plass i kjeven. Når de trenes, produserer de også nye og sterke muskler. Uten trening reduseres muskelutviklingen, musklene blir slappe og klarer ikke lenger å gjøre jobben sin å holde tannen så godt på plass. Musklene trenes ved hjelp av tygging.
Når hesten tygger som normalt, i sitt intrikate Z-mønster, der tennene møtes perfekt, får musklene sin nødvendig trening og kan utføre jobben. Hester er gressetere av natur, og tennene deres er designet for å tygge fibrøst plantemateriale, gress, bark, lyng og andre grove fiberstrukturer i gjennomsnitt 16 timer daglig. Dette intensive og jevne tyggearbeidet holder musklene aktive og sterke.
Hvis hesten har en medfødt unormal tanntilstand, som overbitt eller underbitt, der tennene ikke møtes perfekt, reduseres og endres treningsrutinen. Dette fører til svakere muskler og dårligere styrke i tannfestet. Med andre ord, det er avgjørende at alle tennene møtes perfekt og glir over hverandre i Z-mønsteret for at de skal holdes stabile.
Det samme skjer dersom hesten lider av tannsykdommer. For eksempel kan et hull i tannen føre til smerter og hesten vil da endre tyggemønsteret.
Når det gjelder tyggemønster, er det viktig å merke seg at tygging av kraftfôr og grovfôr er to svært forskjellige mønster. Når hesten tygger grovfôr, følger den Z-mønsteret og trener musklene på normal måte. Ved spising av kraftfôr eller lignende mykt lettfordøyelig fôr endres derimot tyggebevegelsen til opp-og-ned, som er mer lik slik vi tygger. Denne typen tygging gir minimal eller ingen trening. Derfor er tyggetid og grovt fôr viktig i treningsregimet.
Et annet viktig aspekt i tyggeprosessen er tannslitasje, skarphet og tyggekraft. Hesten trenger en rå kraft for å kutte, knuse og male opp de tøffe fiberstrukturer og tennene må være sylskarpe (prøv å tygg et strå i biter). Når hesten tygger i Z-mønsteret, sliper emaljen seg selv, og tennene holdes sylskarpe og effektive for oppgavene de er designet for.
Hestens tannsystem er altså selvslipende, og trening, slitasje og riktig belastning på tennene spiller altså en avgjørende rolle for at de ikke skal bli "slappe" og gli fra hverandre.
Dette var en meget forkortet forklaring, av hestens tyggesystem. Du tenker kanskje nå at hvis man sliper til tennene til slik at de møtes perfekt, så unngår man bevegelige tenner. Det er dessverre ikke så enkelt.
Noen vanlige tilstander og diagnoser som kan føre til et unormalt tyggemønster og bidra til dannelse av fôrinnpakninger
Feilstilte tenner (tenner som ikke står i rekke)
Misdannede tenner
Gingivitt
Redusert funksjon av kjeveleddet
Skader som følge av spark eller traumer
Konsekvenser
Noen tilfeller av fôrinnpakninger er mer alvorlige enn andre, og vi som jobber hyppig med denne sykdommen klassifiserer dem ved tannundersøkelse for å holde kontroll på progresjonen. Gjennom årene har vi utviklet vår egen modell for intern bruk, hvor vi graderer alvorlighetsgraden fra 0,25 til 5, der 5 er svært alvorlig.
Hvis sykdommen og den unormale tyggefunksjonen oppdages på et tidlig stadium, er prognosene ofte gode, og vi kan løse problemet effektivt. Med nøye oppfølging og riktig tannbehandling ser vi ofte at hester blir friske og forlater tannklinikken uten mellomrom og innpakninger mellom tennene.
I de mer alvorlige tilfellene kan rotbetennelse og bihulebetennelse være typiske konsekvenser. På grunn av vevsinfeksjonen får bakterier adgang til tannroten og utvikler en tannrotbetennelse. Betennelsen kan i noen tilfeller spre seg opp i bihulene, noe som medfører en bihulebetennelse.
Mage og tarm er også svært utsatt ved denne tannsykdommen. Bakterieflora i det råtne fôret og i munnhulen kan forstyrre tarm- og mageflora. Kolikk er også en vanlig konsekvens. Hesten har problemer med å tygge grovfôret tilstrekkelig og kan svelge større klumper med ufordøyd fôr. I tillegg kan den vegre seg mot å drikke mye kaldt vann på grunn av ising.
Den mest alvorlige konsekvensen av sykdommen er avlivning. Når problemet har blitt så stort og irreversibelt, at en ikke får tennene på plass igjen, altså: fjernet mellomrommet og stoppet infeksjonen, er det i noen tilfeller ikke forsvarlig å la hesten lide under så store smerter og med slike vedvarende spiseproblemer.
Symptomer
Dårlig lukt fra munnen - en råtten lukt. En lukt som, hvis du først har kjent den, vil du aldri glemme den.
Mister fôr når den spiser, spesielt grovfôr. Grovfôr er et fibrøst plantemateriale som krever mye tyggekraft for å knuses og kuttes opp i biter.
Hester med fôrinnpakningsproblemer har ofte lettere forhold i beitesesongen, siden gress er enklere å tygge. Derfor kan symptomene ofte være mer tydelige om høsten og vinteren.
Stor appetitt på tilleggsfôr, men ikke grovfôr. Hesten spiser godt med for eksempel kraftfôr. Ikke så rart. Det kreves minimal tyggekraft for å tygge kraftfôr. Det svelges raskt i forhold til fiberiøst grovfôr.
Ruller grovfôret i høysigarer / kladder. Du finner gjerne disse sigarene / kladdene rundt matfatet. Et klassisk tegn på at hesten har forsøkt å tygge og kutte grovfôret, men ikke fått det til.
Diaré
Vekttap og avmagring, spesielt om vinteren.
Vegrer seg for å drikke kaldt vann og foretrekker lunkent vann for å unngå ising.
Magesår
Ride/kjøreproblemer - vanskelig på bitt, hoderedd mm.
Geiper og vipper på hodet uvanlig mye.
Uro ved tannlegebesøk, med overfølsomhet og frykt for aktiviteter i og rundt munnen.
Ingen åpenbare tegn. Hester viser smerte på en subtil og ofte skjult måte siden de er verdensmestere til å skjule smerte, blant annet på grunn av flokkinstinktet. Selv om du ikke ser åpenbare tegn, kan hesten din likevel ha fôrinnpakninger.
Behandling
Det finnes ulike tilnærminger til behandling av fôrinnpakninger, som et naturlig resultat av sykdommens hyppighet. Dette er en av de mest vanlige og kanskje utfordrende sykdommene vi jobber med i hestens munn. Valg av tiltak avhenger av alvorlighetsgraden. Ved alle typer behandlinger av fôrinnpakninger er det første og viktigste å grundig rense ut det råtne fôret. Dette kan være en utfordrende oppgave, da pakningen ofte sitter fast og dypt i tannkjøttet på steder som er vanskelig å nå. Denne rensing er også smertefull for hesten.
Etter rensingen er det avgjørende å adressere hestens tyggefunksjon samt andre tannsykdommer og fysiologiske utfordringer. Hesten må kunne tygge korrekt. Korrigering av for eksempel overbitt eller underbitt er av stor viktighet. Tennene må møtes korrekt for å sikre god tyggeevne og -skarphet, som er nødvendig for hestens komplekse tyggesystem. Eventuelle andre tanndiagnoser, la oss si hesten har et smertefullt hull, må dette behandles for å forhindre ytterligere tyggeproblemer. Er tungebeinet låst må dette også justeres. Mao, minst mulig smerter og hindringer.
Tannregulering
Når en hest har mellomrom f.eks. på grunn av feilplasserte tenner, er det nødvendig med mekanisk justering for å korrigere dette. Målet er å få mellomrommene til å forsvinne, slik at fôret ikke lenger pakker seg mellom tennene etter hver rensing. Gjennom vår tannreguleringsteknikk kan vi ofte hjelpe hesten med å lukke disse mellomrommene ved å utnytte dens tyggekraft. Denne prosedyren krever spesialisert utstyr og nøyaktig utførelse, og det kan være nødvendig med tilgang til klinikkutstyr og støtteboks.
Tannbro
Ved alvorlige tilfeller der vevet har behov for ekstra beskyttelse for bedre tilheling, kan man vurdere å sette inn en tannbro for å forhindre at fôr fortsetter å pakke seg ned i vevet. Dette er en intrikat og noe kostbar prosedyre som kun kan utføres ved tannklinikken. Vi benytter diverse materialer og fyllingskompositter som koster en del. Resultatene av denne metoden kan være gode, men det krever motivasjon fra hesteeieren med tanke på oppfølging og kostnader. Hyppige besøk vil ofte være nødvendig for optimal effekt.
Utvide / korrigere mellomrommet
Å utvide mellomrommet ytterligere ved å frese det bredere er en metode kjent som diastema widening. Denne metoden er kontroversiell blant fagfolk, da den kan være ekstremt risikabel for tannens nervesystem og blodkar hvis den utføres feil. Den brukes vanligvis når mellomrommet mellom tennene er ventilformet, der tennene møtes på toppen, men har en åpning når man nærmer seg tannkjøttet hvor fôret pakker seg. Ved å fjerne den delen av tennene som møtes på toppen, håper man å forhindre at fôret pakker så hardt og faller lettere ut. Behandlingen kan diskuteres i henhold til behov og alvorlighetsgrad.
Trekking av tenner
Har hesten båret på bakterier og betennelsen i vevet over meget lang tid, kan tennene til slutt begynne å løsne. Løse tenner har ingen funksjon og er ofte meget smertefulle for hesten. Hos unge hester kan man til en viss grad få en løs tann til å feste igjen med riktig behandling og tett oppfølging. Hos noen eldre hester kan det være vanskelig å feste løse tenner igjen. Er vevet i tillegg så affisert og uopprettelig kan man ende opp med trekking som en siste utvei. Det er da viktig å hensynta hestens alder og fremtid.
Fôrinnpakninger kan ikke fjernes ved enkel rasping av tannspisser, tvert imot.
Oppfølging - hvor ofte?
Fôrinnpakninger kan kreve hyppig oppfølging ved høy alvorlighetsgrad. Selv etter rensing av en fôrinnpakning vil mellomrommet fortsatt være til stede, og det fylles opp igjen raskt med nytt fôr som begynner å råtne. Dette kan utgjøre en økonomisk utfordring for deg som hesteeier. Oppfølgingsintervaller kan variere fra 3 til 4 uker i mer alvorlige tilfeller, og opp til 2 - 6 mnd. Hyppigheten av oppfølging avhenger av alvorlighetsgraden, tilstanden av munnhulen og eventuelle andre sykdommer.
Som med all tannbehandling gjelder det at hver munn er unik, og det finnes ingen fasitsvar.
Forebygging
Det anbefales regelmessige munnhuleundersøkelser med beroligende, en opplyst munn og i det minste speil. Fra tidlig alder. Vi anbefaler også kameraundersøkelser for å kunne se detaljer mtp behandling og prognose, samtidig som det gir deg muligheten til å se omfanget selv. Et kamera er uvurderlig når det gjelder rensing av fôrinnpakninger.
Videre er det viktig at hestens tenner til enhver tid har mulighet for å utføre en god tyggefunksjon. Pass på at hesten tygger korrekt og at alle tannsmerter og mulige låsninger blir korrigert optimalt. Korrekt tannbehandling ifm tilstander og diagnoser er avgjørende for å opprettholde en frisk og sunn munn.
Vil du kopier vår tekst, bilder eller bruke noe av vårt innhold setter vi pris på at du refererer til vår side eller kontakter oss.
Lesetips for tannerds
Hva er inkludert?
Hva er ikke inkludert?
Karenstid
Minimum 6 døgn.
Karenstid må ikke forveksles med karantene. Karenstid er ifm konkurranse. Les mer på www.rytter.no eller www.travsport.no
Betaling og avbestilling
